Bildet er tatt av Tor Erik Schrøder - fineste konsertfotografen på denna sia av landet.
Festival, folkens, festival. Skal vi tro wikipedia snakker vi om en anledning for festligheter og feiringer, gjerne av religiøs art, men det kan også være forbundet med musikk og spel og dans. Ordets betydning er visst av middelalersk opphav, og kommer av festi vale: Slutten av fasteperioden. Jeg trur dette er bare sprøyt. Greit, fest kommer jo av feast som har med mat og gjøre i utgangspunktet, så der har du den. Det er ytterst viktig å spise og drikke, i hvert fall år det er så fint vær og sol og varmt, og da må man ha væske, ellers går man i bakken. Det som kommer etter festen, "valen" , det må jo være den samme valen som vi samles på 1. mai, den som er omtalt i internasjonalen. Nå samles vi på valen, evt. hvalen, evt på Odderøya, den har jo litt form som en hval (evt. val, sikkert tidlig skrivemåte som godeste gamle generalen holdt på med, han som planta alle trea i baneheia.) Det livslange mysteriet er herved løst, vi kan gå videre.
Altså, Quartfestivalen har inntatt Kristiansand. Det føles egentlig som vi er slukt av hele denne tidligere omtalte hvalen, for byen er i hvert fall ikke til å kjenne att. Det er masse folk, det er det jo her om sommern, for alle kan ikke være i dyreparken samtidig. Sånt blir det grining av, og det sier politimester Bastian strengt, men rettferdig nei til - med god støtte fra tante Sofie. Poenget er at byen er ugjenkjennelig. Både fordi det er fullt av folk, men også fordi sørlendingene er på ferie. Hjemme i sin egen by. For det er jo så greit! Ud med båden på daan og havesælskab i baghaven om kvældn. Og så er det jo Quart! Jeg overhørte en særs karakteristisk samtale for to dager sia (2 damer, ca 35-4o):
"Også er det jo Quart igjen!"
"Ja, skal du?"
"Ja, jeg må jo det - har ikke vært det før. Og nå må vi jo støtte opp! Samme hvem som spiller, det er jo det at det blir litt liv!!"
Der har du det. Samme hvem som spiller. Nesten, da. Det er kult å se Slash og Ozzy, og kanskje han der Marilyn Manson. Men det er tydelig at mange av festivalgjengerne aldri har vært i nærheten av noe som ligner en musikkfestival før. Dette la jeg særlig merke til i går, da jeg kamuflerte meg som typisk sørlending på Herlig Land, og satt der og hang sammen med fine folk i et par timer. Et særskilt eksempel kom ruslende forbi, og bekreftet alle mine påstander.
Vedkommende hadde:
2 stk høge hæler
1 stk paraply.
1 stk vannflaske
1 stk speilrefleks/stort kamera over skuldra
Alt dette er ting som vedkommende antagelig måtte legge fra seg i døra, evt bli kvitt på andre måter; en komplett liste over ting man ikke bør ha med, og ikke får lov til å ha med seg inn på området- på enhver festival. Kostelig.
Kvelden opprant. Festlighetene var allerede forsinka, og åpna to timer senere enn annonsert. Generelt er det litt african time å regne, ettersom det ikke er noen tidspunkter å spore verken i festivalmagasin og hjemmeside. Møt opp, se hva som skjer. Men. Slash leverte visst han, og Ozzy hadde satt att rullatoren hjemme og hoppa og spratt og spruta vann og var visst i storform. Repertoaret, derimot. Kun coverlåter. 6'er i fvn til et coverband. Dette er Kristiansand, no doubt. Publikum var kjempefornøyde, god stemning. For all del. Men hvor skal en festival med tidenes dyreste coverband som headlinere? Hvilken retning, liksom?
Det som er mest fantastisk, det som det står mest respekt av, er nemlig at Quart er TOTALT blotta for kunstnerisk profil, anna enn at de gir folket det folket tydeligvis vil ha. Det er rett og slett godt gjort, jeg bøyer meg i støvet. I en norsk festivaljungel full av økologisk mat, full kildesortering (vel...), grønne artister, grønne frivillige, klimakvoter til alle, badestamp, trehytter, flytebrygger, forfattersamtaler, debatter, freaks'n geeks. Ingenting av dette finner du på Quart. Kun en eldre målgruppe med mye penger, som setter pris på danseband og Bryan Adams-låter fra scena på torget hver kveld, og som gir blanke i hvem andre som spiller. Bare de spiller låter de har hørt før. Og da er det jo "veldig greit, da" når Slash kjører på med "Knocking on Heavens door" og diverse anna snacks fra "sangbok for ungdomsskolen."
Det fine er at vi som blir sett på som raringer og freaks og litt merkelige, vi glir heelt inn i mengden. Nyervervet informasjon kan forsåvidt også avsløre at deltakere fra paradise hotel er obeservert i byen, spradende i bar overkropp. Og A-kjendiser og B-kjendiser og emoer og hipstere og... Som om ikke det var nok er det flere likekjønna par som leier! De er jo utrydda fra sørlandet, de har i hvert fall slutta å vise seg som par. Med flere på en gang nytter det ikke med sure, stygge blikk - de enser det ikke! Hvordan skal dette gå- moralen er dratt på skjærgårdsgospel i Risør og kommer ikke hjem før alt er over og tilstandene har roa seg. Byen har kort sagt gått av hengslene. Den er ugjenkennelig.
Og så blir alt som før igjen. En gang i August. Jeg gleder meg. Inntil videre søker jeg til andre kanter av byen (med min nye svarte "jovisst-kan-Lotta-sykle-sykkel som nå har fått kurv(!), ser ut som en sørlending (ulv i fåreklær) og er egentlig fornøyd med at tidenes profil-løse freakshow foregår i min by. Og! Christopher er observert, dermed er nok ikke Fantomas langt unna.Weeee!
Velkommen!
PS: artig ord: Manson-fansen (må sies)
