Natta Oslo

Jeg er i en anna by. Under ei anna sol, i andre gater, men her jeg er får jeg meg bare til å tenke hvor jeg ville vært om jeg var i Oslo. Akkurat nå.


NATTA OSLO
Natta Oslo, som om alt har hendt.
Vi stryker deg over torg og vei og
Fortauskanter,
med tause tunge skritt,
bærer bud,
som prikking mot bar brosteinhud
presser på
mot det rause hjertet ditt.

Natta Oslo , det er vi som våker nå
Kroppen er et rart sted der, som ment
å være i,
Et hus med åpen dør,
Ut mot hagen,
den har stått åpen hele dagen,
Lukker seg inn,
men ikke som før.

Den passer ikke lenger
Hengslene og haspene kommer til kort,
Det er som om de vrir og vrenger,
Alt som er vårt -
Bøkene ut av hyllene,
kasserollene ut av skapene,
Tårene ut av øynene,
Men gråten kommer ingensteds fra.
Og Vi
henger i løse lufta -

Natta Oslo, regnet faller hardt.
Det er’kke tid for å gå forbi
Og for fort fram,
Peke på syndebukker og offerlam.
Rydd gatene, tenn lys, ta din tørn –
Det er ikke tid for å være brå og uvøren,
Og noen må trøste Lillebjørn.

Frida Ånnevik/okt. 2011