Musikalsk inkubasjonstid er den tida det tar fra du får noe anbefalt til du oppdager det sjøl, eller til det treffer. Fra smitten overleveres til sjukdommen fester seg i kroppen.
For eksempel tok det noen uker med smuglytting fra muttern anbefalte Joni Mitchell og Blue til jeg oppdaga den sjøl. Jeg var 12. Og da traff den til gjengjeld grundig. Sengeliggende.
Senere har det gått fortere.
Da Eirik anbefalte Jenny Wilson hørte jeg på hu hele kvelden på jobb.
Da Ida anbefalte Håkan Hellstrøm sykla jeg lett over ei mil hver vei til sommerjobben.
I det øyeblikket Kari Slaatsveen nevnte Judee Sill på radioen var musikken hennes
allerede en del av referanseramma mi.
Jeg skjønte ikke helt hva greia med Dagsland var før jeg hørte "Mur".
Jeg skjønte ikke helt hva greia med Dagsland var før jeg hørte "Mur".
Da jeg jobba med Dylanlåter på konsen hadde jeg allerede forkasta fyren flere ganger, men så var det noe som likevel, plutselig, traff.
BAM!
Noen ganger trenger jeg lengre tid, eller det føles tyngre eller rarere ved første lytt,
men så er det bare å gå og glede seg, for plutselig treffer det.
Og noen ganger skjer det med en gang.
BAM!
Noen ganger trenger jeg lengre tid, eller det føles tyngre eller rarere ved første lytt,
men så er det bare å gå og glede seg, for plutselig treffer det.
Og noen ganger skjer det med en gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar