nær Joan.

Et band jeg står ganske nært, på mange måter, har jo som sin agenda og sitt samlingspunkt at de formidler lyden av sitt 5. bandmedlem, som ikke er mer. Vi snakker om Phone Joan. Og altså Joan. Litt bakgrunn, Joans historie, og hennes eminente budbærere og deres side finner du her. 


I går hadde jeg en nær Joan-opplevelse. På øving. Rettere sagt i utkanten av øving, under nedrigg. Det skal understrekes at det ikke bare var meg, men hele bandet som opplevde dette, men før noen i det nevnte bandet har vedkjent seg at det var dem, er dette et mysterium.


Situasjonen er altså: 


Vi rigger ned, skravler, flirer, vi gjør sånt, vi har det ofte artig på øving... Torjus og Mads drev og ordna med macen til Torjus for å finne et glemt opptak av ei låt, som vi diskuterte kunne være lurt å høre på for senere jobbing med nevnte låt. Torjus finner den og setter den i gang, og vi hører etter på den sjøl om vi på hvert vårt vis er opptatt med vårt. Halvveis ut i første verset reagerer både jeg og Mads instinktivt på en lyd, og i det den avspilles (føltes som i sakte film) får de andre med seg at noe er i gjære. Vi oppfatter en linje med koring som ikke har vært der før, og vi reagerer på den alle sammen. Torjus prøver å bortforklare og tilbakeforklare fenomenet med støy i det han slo av ampen, vi forsøker å prente inn at det var noen av oss som driver gjøn med de andre, at vi har holdt på for lenge uten fast føde, at vi oppfattet at den var der fordi det passet. 


Ingenting funka, jeg var fortsatt satt ut da jeg kom hjem, og utover kvelden.


Vi spolte jo tilbake 3-4 ganger, hørte nøye etter, men ; ingenting. Vi var åpne for forklaringer, men det var ingen som var særlig gode. Det vi derimot opplevde var en noe uklar, men definitivt hørbar koring i tersforhold til hovedstemmen, og med tekst:


(...) og her er det engang omme.


Joan; feil band! 
Slutt med det!