2010 - mjusik.

Jeg vil også lage liste, men med veldig flat struktur. 

Derfor, i tilfeldig rekkefølge, gir jeg dere mitt musikkår 2010! 

Laura Veirs - July Flame

Jeg begynner med begynnelsen, 

Laura Veirs sjuende album kom ut i januar, TADAA!

Når jeg hører på albumet nå blir jeg helt slått i bakken av hvor bra det er. For en Lyd! Banjo, trøorgel, masse kor, Fleetfoxes (?!), udødelig låtskriving. Drivende temaer som på begynnelsen av "Sleeper in the Valley", følelse av rom på "Where are you driving", og pop i tittelsporet "July Flame"

Jeg kjenner det i kroppen når jeg hører på den: Lyd og lukt og følelse av trikk og kaffe og Andreas' studio, og arbeidet med "Synlige hjerteslag", og kanskje er det Laura Veirs' fortjeneste at plata ble som den ble. 

   Susanne Sundfør - The Brothel

Slag i magen! 

Min favoritt er "It's all gone tomorrow". 

Jepp. Kort og godt.

Lucy Swann - La petite mort

Kætsjy! 

Lucy Swann tar mye plass, men det er heller en hedersbevisning enn noe annet. 

                                                                  Eplemøya Songlag

Eplemøya Songlag ga ut plata si i mars.

På Musikkfest i Oslo og på den fantastiske Volumfestivalen, begge i juni, fikk jeg oppleve dem live. Jeg mener LIVE!   

Vokal og folkemusikk, damestemmer av det særs dyktige og bøse slaget,varierte arrangementer innafor eget, godt spikra  rammeverk. Definitivt gåsehudmateriale. 

Sjekk "Kringspringaren", merk deg historien, og gjør deg klar til å oppleve 

Eplemøya Songlag en gang i 2011! 

GodtGrøsss!

Ingrid Olava - The Guest

Ingrid Olava er tøff. 

Det er klart jeg skulle ønske at jeg var så tøff, men det holder at jeg har endel forbilder som er det. Sånne som Ingrid Olava.

The Guest er også tøft. Og sårt. Og fengende. Sånn som popmusikk skal være. 

Dessuten er Ingrid Olavas kredibilitet og integritet etter min mening udiskutabel, både med bakgrunn i låtskriver-håndverket, albumet som helhet, valg av lyd og folk (Erland Dahlen, Jo Berger Myhre..) og, sjøl om det kanskje bør regnes utenom, LIVE.

Denne plata ble også behørig lytta til i min egen prosess og innspillingsperiode, spesielt i siste fase; mix og siste pålegg av vokal som ble gjort i Tromsø. Dermed lukter den også litt av Tromsø når jeg spiller den. Hvordan Tromsø lukter? Som "the guest" av Ingrid Olava.

Til slutt: Bassinga til Jo-Berger Myhre er definitivt ikke å forakte.

Og Springsteen-SAX! 

Phone Joan - The Early Sounds of Joan

Jeg var skeptisk til Joan i begynnelsen, hu kom litt brått på. Det til tross for at jeg kjenner de som formidler Joans budskap. Man skal jo støtte opp det som kommer fra de nærmeste, sånn er det. 

Etter en litt brå start, et voldsomt og insisterende 2.møte på Bylarm, 

samt plate i september er jeg nå fæn. 

Stolt videreformidler jeg Joans budskap som stort sett handler om død og fordervelse.

Jee!

Laura Marling - I speak because I can

Jeg føler jeg ikke har fulgt med godt nok, jeg vet jo hvem denne dama er, hørte litt på forrige albumet og har lagt merke til at bloggkollega Ole Jacob bringer denne dama opp til bevissthetens overflate med jevne mellomrom. Takk for deet. 

Også fikk jeg den til jul! Det var lurt.

For plata er veldig fin. 

Folk, på en måte, men nyere. Ferskere! 

Men ikke historieløst, på noen måte;

"Rambling man" har både litt av Joni og Dylan i seg. 

Ny og samtidig nostalgisk.

Post - a common rand of people

Denne har jeg allerede skrevet om, gitt. 

Jeg er fortsatt begeistra.

Thelma & Clyde - White line 

...Og når jeg først er i gang med Hanne Kolstøs avdeling...

Thelma & Clyde. 

White Line. 

Komboen Hanne og Trygve er bra, kanskje Trygve er nok motstand for frk. Kolstø? 

Jeg veit ikke. Jeg kjenner musikken fra før, jeg kjenner både Hanne og Trygve og vet dermed ikke om jeg oppfatter musikken på ordentlig, altså at den kan stå alene. 

Men innimellom føles det sånn, og da er White Line ei veldig bra plate. Og den fenger og sånt. Så da kan den vel det. 

Stå alene, altså. Bra. 

                                                                                    Se videoen til "Lockstitch."

Jæ - Balls and Kittens, Draught and Strangling Rain

Hør plata. 

Jæ er egentlig Jessica Sligter som  stadig beveger seg mellom Oslo og Amsterdam rent geografisk. Uttrykket beveger seg mellom  folk,  impro,  jazz, og klassisk,  mellom trygge og uventede vendinger, mellom driv og stillstand. 

Så.

Janelle Monáe - The ArchAndroid

Jeg så Janelle Monáe for første gang på Øya i 2008. På den biiittelille scena nede ved vannspeilet (Odden?). 

Jeg var definitivt ikke forberedt! 

Dama er et fyrverkeri, og sto ikke stille mer enn milli-sekunder av gangen. 

Musikken er en svær blanding av R'nB, hip-hop, pop og..diverse! Vokalen hinter innimellom med en snert av Lauryn Hill-slektskap, men læll; det går fortere i svingene på et vis.

Torun Eriksen - The passage

"Be like him" er en perfekt åpningslåt på denne plata, de første tekststrofene er gode førsteinntrykk. Torun Eriksen har en god evne til alltid å komme videre i melodiene og finne drivet sjøl om låta har sin identitet i å være stillestående. 

Jeg skylder dessuten Torun en takk for oppdagelsen av Paul Simon (Alene altså, ikke sammen med han derre Art.) Både Paul Simon og Torun Eriksen løser møtet mellom singer/songwriting og groove på en sånn måte at de ikke gjør skade eller skam på hverandre. Heller langt i fra og tvertimot...

Säkert! - Facit

Jeg DIGGER "Hello saferide", og jeg DIGGER "Säkert!". Og i 2010 kom det ny plate! JOY!

Svenskene ligger milevis foran oss på mange områder, og det å skrive tekster på morsmålet innen popsjangeren  er intet unntak. 

Facit er befriende. Og igjen føler jeg Säkert! tar livet og tilværelsen på kornet og hiver det langt pokkerivold dit hvor folk flest ikke alltid får livet til å gå helt på skinner.

Der trives vi best.

På TAMPEN_

En skulle jo alltid ønske at en kan si "jeg var der når det smalt!". Sånn er det i grunnen sjelden. Det blir ofte bom. Hvor mange kan si at de var på et stav-relevant sted når Oddvar Brå brakk sin, liksom. Svært få i den store sammenheng. 

Jeg innrømmer at mye har gått meg hus forbi i år, og jeg har lyst til å ta med noen på tampen som jeg mistenker vil gi meg mye glede inn i det nye året. Nemlig:

Holly Miranda - The Magician’s Private Library

Caitlin Rose - Own side now

Andreya Triana - Lost where I belong

Charlotte Gainsbourg - IRM

Du skal ikke se bort fra at denne lista blir lenger når jeg begynner å oppdage alle de jeg har glømt. Jeg legger meg flatt ned allerede nå, sånn for sikkerhets skyld.

Fred ud.