Eller ikke. Reunion. Ansamling av mennesker. Som du før hadde alt fra nære til mer eller mindre likegyldige relasjoner til. Fra nære venner til bekjentskaper til "hei" til ingenting. Eller. Det er ikke helt sant. Der og da var ikke forholdene nødvendigvis likegyldige, siden likegyldig forbindes med noe negtivt, og det var ikke det vi hadde, eller var en del av der og da. Men nå? "hei". Det er da i alle fall noe, tross alt. Fra det øyeblikket du kommer inn i rommet har du uendelige valg med tanke på videre handlinger og reaksjonsmønster. Hvis kvelden skal bli noenlunde behagelig har du 4 sekunder til å lete fram, og la deg innhente av ditt fortidige jeg, din gamle ham, og lete febrilsk i veska for å finne tilbake til de personlighetstrekkene du møysommelig har lagt av deg (og lagt til deg og lagt av deg igjen) de siste 5, 10, eller 20 åra.
Deretter blir du gående å grunne på hvorvidt du har forandra deg i det hele tatt disse åra, alt ettersom hvor lett eller vanskelig det er å gå tilbake i den rollen som er definert akkurat for deg. På langs og på tvers. Er jeg større enn meg selv, kanskje? Nei, sjølsagt er du ikke det. Heller mindre. i hvert fall på slutten av kvelden. du er blitt tygd, gomlet og spyttet ut igjen.
Men det var jo trivelig, tross alt.
Dog, 4 sekunder. Det er kort tid til å oppsummere og vurdere egen utvikling, kanskje er det bedre å komme som man er?
Du bestemmer.
fire
tre
to
en
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar