Retro

Jeg er heldig. I anledning bursdagen min fikk jeg en "lånegave", dvs. det er en gave jeg har fått, og den består i å passe på en platespiller og et anlegg. Sånn at jeg kan spille av mine LP-reserver som jeg har samla opp de siste åra. Det er også sånn at samlingen nesten utelukkende består av funn fra Kristiansands bruktbutikker, der det finnes en bitteliten andel brukbare ting blant alskens bedehus- og "ungdomsgjengen"-plater.

Fra før av er min ultimate favoritt denne:

Joni Mitchells første plate, kalt "Song to a seagull" eller bare "Joni Mitchell". Den er magisk.

Men. Her om dagen kom jeg over en ny klassiker, som har fått frokostspilletid den siste uka. Det var også da jeg høflig, men bestemt forklarte den unge frøkna på "Natvigs" at det er veldig dumt å la vinylplatene stå på utstilling i vinduet. I sola. Da blir de ødelagt...

Den nyervervede favoritten er:

Kate Bush. Med "The Kick inside". Den med Wuthering heights og ikke minst, Man with the child in his eyes.

Magisk! ganske enkelt.

Samme dag kom jeg også over Nat King Coles juleplate, som stolt ble tatt med hjem, og plassert i hylla sammen med Mahalia Jackson og Sølvguttene. Jula kan bare komme!

LP-spilleren "Sharp" med forsterker. Til denne spilleren kommer det også hjemmebygde høyttalere med så autentisk 70 tallslyd at jeg under frokosten alltid tenker at "jeg har da god tid!" Det passer jo også bra at Motorpsycho har gitt ut sin nye plate denne uka, kun på vinyl. (kvit, sådan...hrm..)

Det kan bli en god uke.