lørdag 6. februar 2010

Trikken

Jeg vil slå et slag for trikken.
En home-run for trikken.

Det er en grunn til at uttrykket "det går på skinner" er positivt lada, dessverre kan det ikke kobles til NSB om dagen. Derimot kan det definitivt brukes om trikken. Til tross for noen små justeringer og arbeid på skinnene, så kommer den fram.

Min delvis sjølsagte favoritt er 13 trikken. Av mange grunner.
Det klinger godt; tretten-trikken. Syng på nedadgående bevgelse, og du har en fin oppvarmingssang. Dessuten er 13 det definitive yndlingstallet, sjøl om det kanksje har noen skumle konnotasjoner. Men. Det er også sånn at trikk 13 kjører hele veien fra vest til omtrent øst og tilbake igjen, det vil si at hvis man sitter på fra endestasjon til et godt stykke uti (la oss si en halvtime) så har man også foretatt en ganske omfattende kulturreise. Den går fra ganske så kostbare pelskåper, snurpete munner, via store nyinnkjøpte boblejakker, kakifarger, til antrekk tatt rett ut av månedens ELLE, til antrekk fra fjorårets ELLE, til ikke så nyinnkjøpte boblejakker med klar hensikt, gamle sekker, fjällreven, fornuftig bekledning; fordi det antagelig er i moteildet(?). Praktisk i så fall. Vi ender opp et sted hvor vi befinner oss i en god blanding av disse.

Den går også fra Dem, De, og Efter, via diverse språk rundt drammensveien og ambassadene, knirking og "døøh" fra de første =oslo selgerne ved nasjonalteateret, til "jeg bare..og du bare, og han bare og jeg bare DAH!.."ved Oslo city, til mer eksotise gloser lest fra høyre fra Brugata og oppover mot Grünerløkka, hvor det ender i et salig surr av fjällreven (igjen...hvor kommer alle svenskene fra?), høyre-eller venstre leseretning, vintage, " jeg trur jeg skal bygge meg eget studio, nei vent, jeg har en yogatime, men jeg vil jo egentlig bare bli fri og flytte på landet, me løkka er jo nesten landet.."og andre uttrykk i tida.

Men kaffen og pappkrusene er egentlig umulig å se forskjell på, i hvertfall rent standsmessig, anna enn 7eleven, Deli og Narvesen, men de tre er ganske jevnbyrdige, også er det alle de andre som alle egentlig har bestilt pappkrus fra samme levereandør, og det er kun forskjell i designet, egentlig.

Som alt anna.
Men trikken?
Den er blå.

4 kommentarer:

  1. Jeg liker også trikken! Og når det gjelder nettopp tretten-trikken så har jeg lenge tenkt at det er på tide å ta denne trikken fra ende til annen, bare for å foreta en kulturreise, som du så fint sa det. For man kommer jo alltid tilbake igjen til startstedet, uansett om underbevisstheten minner meg om den grusomme bussturen jeg foretok i samme hensikt (kulturreisen) en kveld i Kristiansand, og buss-sjåføren plutselig beordret meg av fordi han ikke hadde tenkt seg tilbake til sentrum igjen.... Der sto jeg mutters alene i mørket et sted mellom Rige og Godknowswhere, og siste buss for kvelden var den jeg nettopp var blitt kastet av.... Derfor har jeg vært litt redd for kulturreiser siden. Men tretten-trikken...jeg har tro på den!

    SvarSlett
  2. Åh, Frida. Jeg skal si deg at dette var perfekt lesning for meg på denne søndagen! En litt sånn angstsøndag kan man si. Jeg har ikke gjort noe dumt altså. Slapp av. Slapp av til vi sees igjen. I påska? Hils Elisabeth.

    SvarSlett
  3. Takk for tipset Frida!

    Du har reddet dagen min. En stille, begivnehetsløs, butikkdag i Markensgate. En Markensgate hvor sola skinner (dvs. den er i ferd med å gå ned nå), og folk burde sitte under pledd utenfor Camillo Bastup og drikke kaffedrikker med ufattelig lange og kompliserte navn.

    Etter at "kunden" som var innom sjappa i september, og konstaterte at "JOH, du har akkurat den jakka jeg skal ha i vinter"! "...men jeg venter til salget", atter kom inn, og jeg til min store glede kunne kunngjøre at jeg faktisk VAR utsolgt for størrelsen han prøvde sist. Men neida, fyren hadda slanket seg, så jeg hadde likevel jakke til han, men han ville vente og se om den ble ENDA billigere. Da vurderte jeg å sette fyr på jakka i størrelsen hans. Eller gi den bort til førstemann som kom innom eller gikk forbi på gata. Eller sende den til deg, så du kunne lage cd-cover av den.

    Men så fant jeg denne bloggen her, og flirer meg i hjel her. Så takk takk. Du har atter reddet dagen min :o]

    SvarSlett