Prosess

Ordet kommer av latin, sjølsagt, og min uunnværlige, fortreffelige fremmedordbok kan ellers
fortelle at vi har med et forløp å gjøre, en utvikling eller en framgangsmåte.
Om det går fort eller sakte sier den ingenting om, den er grei sånn.
Blander seg ikke inn i mine saker, den gir bare svar når jeg trenger det.

Akkurat nå går det sakte. Det har det gjort i en måned,
og sjøl om en måned er ganske lite i, la oss si, et livsperspektiv,
så føles det usannsynlig lenge.
Spesielt når det kommer til å produsere noe som er bedre enn
at det havner i den enorme containeren for
sjølsensur før det har nådd refrenget.

Men jeg har i alle fall lyst til å lage noe, den endringa har skjedd siste to ukene.
Fra å lure på hva tekstene, og etterhvert låtene, vil meg,
til å lure på hva jeg vil dem. Da blir jeg akkurat tilstrekkelig nysgjerrig,
og da kan vi begynne å snakke om forløp og utvikling. Heldigvis.

Huet er et merkelig og høyst finjustert konsept.
Ting skal lagres i en viss periode før det finner det for godt å finne vegen ut,
helst rett før søvnen inntreffer slik at bevisstheten  får med seg en ting,
nemlig dilemmaet om det er vits i å stå opp for å gjøre noe med det,
eller husker jeg det i mårra?
Neppe.
Bare å stå opp.
Skriv ned.
Legge seg ned igjen.
Kvalitetsvurderinga kan tas av de på gølvet i mårra.
Jeg har gjort mitt.
Finne igjen søvnmoduset.
Ny melding tikker inn fra underbevisstheten.

På'n igjen.
Kaldt på gølvet.