tirsdag 19. januar 2010

Til Linnea og Tora

Så rart at du er til.
At du plutselig kom,
Og bare er.
Her.

Og du ser. Med øyne klare og blå.
Og du ler. Vi synes vi kjenner deg nå.

Men hva ser du?
Hvilken verden kjenner du?
Den som er
Her?

Et blikk. Og en uendelighet.
Et stikk. Av en hemmelighet.

Du er det som ikke kan forstås
Det ugripelige store som vet
Det som skjer, det skjer,
Og vi kan ikke gjøre mer.

Du er jordas eget svar.
Hvorfor har vi det vi har.
Hva er
Her?

2 kommentarer:

  1. Åhhh, rørt!
    Du er så flink med ord:)
    Og så om jentene våre da..
    Rørt!

    SvarSlett
  2. Dette var veldig fint, Frida. :)

    SvarSlett